Flashcard-guiden: Alt du trenger å vite

Flashcards er tosidige kort der den ene siden har et spørsmål, mens baksiden har et svar. Hvis det brukes riktig, kan det være en av de mest effektive måtene å lære ny informasjon på. Vil du bli en ekspert på flashcards? Vi har satt sammen en guide der vi dekker hva som gjør flashcards til et godt studieverktøy, hvordan du lager flashcards og hvordan du kan benytte denne studieteknikken for best mulig resultat.

 Hvorfor funker flashcards?

Du ha nok erfart det mange ganger: Du leser en tekstbok eller en artikkel og sidene, går unna som bare det. Et par dager senere tenker du over det du faktisk leste. Du husker kanskje noe av det du gjennomgikk, men du klarer på langt nær å huske mesteparten. Hvorfor er det slik? 

Når vi leser noe passivt, så blir ikke hjernen tvunget til å tenke. Derimot, når vi må svare på spørsmål, blir hjernen stadig stimulert til aktivt å huske. Og det er her, som du kanskje allerede har forstått, flashcards kommer inn i bildet. Det å lage og studere flashcards, krever nemlig aktiv læring. Du blir tvunget til å teste minnet, før du har lov til å snu kortet, og nettopp dette danner sterkere nevronale forbindelser i hjernen, slik at informasjon lagres i minnene våre mer effektivt og over lengre tid. 

I tillegg, når du lager og bruker flashcards, tar du kontroll over din egen læring. Du må selv bestemme spørsmålene du skal skrive på hvert kort, hvor ofte du skal gjennomgå dem, og deretter vurdere hvor godt kjenner informasjonen på hvert enkelt kort. I denne evalueringsprosessen, benytter du det som kalles metakognisjon, noe som er en effektiv måte å danne minner, fordi det tvinger deg til å reflektere over tankeprosessene dine og endre dem slik at de blir mer nøyaktige.

Sist, men ikke minst, når du bruker flashcards til å studere, benytter du deg av en teknikk som kalles «spaced repetition». Dette forutsetter at du gjennomgår kortene flere ganger, først og fremst kortene du ikke klarer å svare riktig på, men også kortene med riktig svar. Repetisjon og gjentakelse er nemlig essensielt for solid lagring av informasjon i minnene våre. 

Selv om det å studere flashcards kanskje krever mer enn bare å sette seg ned med en bunke med notater og lese gjennom, gjør den aktive læringen, metakognisjonen og «spaced repetition», bruken av flashcards til en av de mest effektive måtene å lære og huske. Så det er absolutt verdt innsatsen! 

 Effektiv bruk av flashcards

 1. Lag et system for repetisjon

Flashcards er raske og enkle å lage, men det er viktig å ha en plan for hvordan du skal repetere dem for mest effektiv læring. For eksempel vil det gi lite mening å repetere hver eneste kort like ofte, da vil du kaste bort mye dyrebar tid. Det vil nemlig alltid være noen spørsmål du sliter med å lære og huske, mens andre blir du trygg på raskt. Det er her "spaced repetition» kommer inn i bildet, en metode der du repeterer kortene du ikke klarer å svare på, med hyppigere mellomrom enn dem du allerede kan. Intervallene avhenger altså av hvor godt du kjenner kortet. 

Leitner-metoden er et system spesielt utviklet for å gjøre nettopp denne prosessen meget enkel. Men det er ingenting i veien for å lage sitt eget system, der du for eksempel deler inn i kategorier «vanskelig», «medium», «lett», og deretter bestemmer deg for hvor ofte du skal repetere hver kategori. Det viktige er, som sagt, at kortene du kan mindre bra, repeteres oftere enn dem du kan godt. 

 1. Bruk flashcards til passende emner

Selv om noen liker å bruke flashcards for å studere spørsmål som krever lengre svar og drøftinger, er kortene mest effektive til å lære seg kunnskap som er knyttet til definisjoner, små forklaringer og raske fakta. 

De mest effektive flashcards inkluderer et konkret spørsmål, etterfulgt av et svar som ikke er for komplekst, og som ikke tar lang tid å svare på. Det er lettere for hjernen din å behandle enklere informasjon, så hvis du insisterer på å bruke flashcards på spørsmål som krever lengre svar, omformuler da heller spørsmålet ditt, og del det opp i mindre, enklere spørsmål. Hvis du for eksempel vil lære deg en biologisk prosess ved hjelp av flashcards, er det bedre å dele opp prosessen enn å spørre om alt i ett og samme spørsmål.

Da kan du lære hver del hver for seg i ditt eget tempo, slik at du slipper å lure deg selv til å tro at du forstår det hele, eller kaste bort tid på å gjenta et langt spørsmål om og om igjen for å prøve å huske alle delene perfekt. 

2. Boost hukommelsen ved å inkludere tegninger eller figurer 

Picture Superiority Effect (PSE) er et fenomen som har vært kjent for forskere i lang tid. Det går ut på at bilde og tekst, har forskjellig effekt på minnet. Hjernen vår synes nemlig det er lettere å gjenkjenne og huske visuelle forestillinger fremfor ord og tekst. Og dette kan man ved fordel dra nytte av når man lager flashcards. 

Inkluder enkle figurer eller tegninger til svarene på baksiden på kortene. Det trenger ikke være noe kunstverk for å ha effekt. Raske og enkle skisser er like nyttige. Lager du flashcards for hånd, er det en god idé å legge farge til figurene dine med eksempelvis finelinere, fargeblyanter eller tusjpenner. 

 3. Lag et system for repetisjon

Flashcards er raske og enkle å lage, men det er viktig å ha en plan for hvordan du skal repetere dem for mest effektiv læring. For eksempel vil det gi lite mening å repetere hver eneste kort like ofte, da vil du kaste bort mye dyrebar tid. Det vil nemlig alltid være noen spørsmål du sliter med å lære og huske, mens andre blir du trygg på raskt. Det er her "spaced repetition» kommer inn i bildet, en metode der du repeterer kortene du ikke klarer å svare på, med hyppigere mellomrom enn dem du allerede kan. Intervallene avhenger altså av hvor godt du kjenner kortet. 

Leitner-metoden er et system spesielt utviklet for å gjøre nettopp denne prosessen meget enkel. Men det er ingenting i veien for å lage sitt eget system, der du for eksempel deler inn i kategorier «vanskelig», «medium», «lett», og deretter bestemmer deg for hvor ofte du skal repetere hver kategori. Det essensielle er, som sagt, at kortene du kan mindre bra, repeteres oftere enn dem du kan godt. 

 4. Ikke bruk kun flashcards som studieteknikk

Flashcards lar deg lære svarene på enkle, konkrete spørsmål og er genialt for å huske informasjon. Derimot egner ikke teknikken seg nødvendigvis like bra for de større sammenhengene, noe som i de fleste tilfeller, er det viktigste på eksamen. Det er dermed viktig at du sørger for at du forstår det store bildet, noe du kan gjøre ved å implementere flere ulike studieteknikker i din studiehverdag. 

Flashcards i kombinasjon med å svare på gamle eksamensoppgaver, er eksempelvis en fornuftig taktikk. Da blir du tvunget til å sette sammen alle bitene av kunnskapen din, sammen til et svar som viser at du har forståelse for emnet. 

Hvordan lage flashcards

Det finnes flere ulike måter å lage flashcards på. Hvis du foretrekker å lage for hånd, tar disse lengre tid å lage, noe som kan være tungvint hvis du skal lage flere hundre kort. Fordelen kan være at det å skrive ut hvert kort for hånd, kan være en hjelp til å huske informasjonen bedre. Det kan også være enklere å inkludere tegninger og figurer. Det raskeste og mest populære er likevel å benytte seg av digitale løsninger. 

Ettersom internett oversvømmes av flashcard-apper som alle hevder å være de beste, kan det være vanskelig å finne den appen som passer dine behov. For å spare deg for tid, har vi testet de mest populære. Vi kan nevne at vi likte både Quizlet og Brainscape, men vår definitive favoritt er Anki. 

 Anki

Anki er altså vår anbefalte app og nettsted for flashcards. For å bruke Anki, oppretter du først et kort. På den ene siden har du teksten med spørsmålet, og på den annen side setter du inn svaret. Det er også mulig å kopiere inn bilder og til og med lydfiler. Du organiserer så kortene i kategorier, basert på hvilken informasjon du prøver å lære. 

Når du er klar til å studere, vil Anki vise deg den ene siden av hvert kort. Når du tror du har svaret, eller hvis du ikke kan huske det, snur du kortet for å avsløre det. Det geniale med Anki er at etter at du har fått svaret, vil Anki be deg vurdere hvor vanskelig det var for deg å huske det. Basert på denne vurderingen vil programmet bestemme når kortet blir vist for deg igjen. Kort som du rangerte som vanskelige, blir på denne måten vist oftere enn dem du dem du synes er enkle å svare på, slik vi har diskutert tidligere. Du kan også velge i innstillingene spesifikt hvor ofte kortene skal vises basert på rangeringen.

Anki er tilgjengelig som app og nettsted på både datamaskin og mobil og er gratis på alle plattformer, med unntak av iOS-appen, som koster rundt 220 kr. For dem med iPhone, er det likevel enkelt å bruke Anki rett i nettleseren i Safari eller Chrome, så det spiller liten rolle. 

Vi håper denne guiden har vært til god hjelp for både deg som aldri har brukt flashcard før, og deg som allerede har benyttet deg av teknikken en stund.