Overkom prokrastinering: 8 konkrete tips

Av og til føles det som du har et helt fjell av arbeid foran deg, og du vet ikke helt hvor du skal starte. De endeløse gjøremålslistene gjør det vanskelig for deg å vite hvor du skal begynne, og mange studenter kommer ikke i gang før det virkelig begynner å bli dårlig med tid.

Prokrastinering kan defineres som en slags utsettelsesatferd, og er noe alle studenter opplever fra tid til annen. De fleste av oss kjenner oss igjen i at man tar seg både unødvendige og for lange pauser. Hente seg litt mat, se på serie, sjekke Instagram, Snapchat, e-post. Alt for for å gjøre noe annet enn å studere.

Men hva bør man egentlig fokusere på for å øke produktiviteten, og få slutt på prokrastineringen? Vi vil i dette innlegget komme med konkrete metoder og tips for å bekjempe en av dine verste fiender som student.

1. Kvitt deg med alle distraksjoner

Fjern alle potensielle fristelser og distraksjoner når du har bestemt deg for å studere. Sende snaps og oppdatere Instagram-feeden hundre ganger kan fort stjele verdifull tid og få deg til å miste fokus. Skal du unngå slike distraksjoner, er det best å legge til rette for et distraksjonsfritt arbeidsmiljø. Mobilen er for de fleste den verste kilden til fristelse og distraksjon.

distraksjoner_2

Det beste vil nok være å skru den av. Hvis det krever ekstra motivasjon for å holde deg unna, kan apper som Forest og Hold være nyttig. Hvis du rett og slett ikke klarer å holde deg unna, kan du benytte deg av apper som Freedom og Selfcontrol. Disse appene blokkerer valgfrie apper og nettsider innen den tidsperioden du ønsker.

2. Planlegg

Studenttilværelsen er som regel preget av mye frihet og egenansvar. Du bestemmer for det meste selv når du skal studere og har i bunn og grunn selv ansvaret for hvordan du skal få inn kunnskapen du trenger til eksamen.

Nettopp dette kan føre til at ting kan virke overveldende og uoversiktlig. Du vet verken hvor du skal begynne eller avslutte, og det hele kan føles fullstendig håpløst. Ved å lage en plan vet du hva som må gjøres og hva du må gjøre for å nå målet ditt. Ved å bryte ned store prosjekter til mindre oppgaver er det langt enklere å holde oversikten.

3. Pomodoro-teknikken

Pomodoro-teknikken går ut på å dele studeringen inn i korte intervaller på 25 minutter med 5 minutter pause mellom hver intervall. Mange studenter føler de kan sitte uavbrutt over lengre tid og bare lese og lese, mens dette i realiteten er en uheldig situasjonen i forhold til hvordan hjernen fungerer.

Ved å sitte for lenge om gangen sliter man seg ut, noe som er som en invitasjon på fredagstaco for prokrastineringen. Deler du lesingen inn i deler, holder du deg fresh over lengre tid og kan lese langt mer effektivt. Bruk enten en stoppeklokke eller en app for å ta tiden. Les uavbrutt og fokusert i 25 min, men når tiden er ute tar du en 5 minutters pause hvor du gjør alt unntatt å studere.

Velg deg et bestemt tema du skal lese på for hver 25 minutters omgang. Pomodoro-teknikken hjelper deg med å holde deg både skjerpet og fokusert, og er da en svært gunstig teknikk for dem som sliter med prokrastinering.

4. Finn noe konkret å starte med

Mange kjenner seg igjen i at prokrastineringen vanligvis er verst i det man skal starte på en løseøkt. Men når man først kommer i gang, er det ofte mindre ubehag å fortsette med arbeidet. Dette er en god grunn til å starte med en liten, konkret oppgave.

Et lurt tips kan være at du i slutten av hver arbeidsøkt skriver ned hva du skal starte med neste gang du studerer. Da har du full oversikt over hvor du slapp og hvordan du bør fortsette arbeidet neste gang.

5. Lær deg å takle ubehaget

Det er faktisk slik at det ligger i menneskets natur å prokrastinere. Vi tenker som regel på hjernen som et enkelt organ, men den kan deles videre inn i tre deler, der hver del har ulike oppgaver og funksjoner. Disse tre delene er hjernebarken, hjernestammen og det limbiske system.

Hjernebarken, neocortex, er vårt logiske senter som gjør det mulig å tenke langsiktig og er det som gjør menneske unikt. Det limbiske system er vårt følelsessenter, mens hjernestammen, også kalt reptilhjernen, er avgjørende for funksjoner som temperatur, blodtrykk og hjerteslag, i tillegg til å styre våre instinkter. For å forklare på en enkel måte, kan vi med henhold til prokrastinering, kalle det limbiske system pluss reptilhjernen samlet for dyrehjernen.  

Ettersom hjernestammen er det logiske senteret, ser denne deler av hjernen verdien og de fremsiktige fordelene som følger med arbeidet du legger ned. Dyrehjernen derimot gir blanke i fremsiktig fordeler. Den har direkte tilknytning til følelsene dine og vil kun unngå vonde følelser og ubehag, og jakte gode følelser her og nå.

Prokrastineringen er dermed et resultat av at denne delen av hjernen din ønsker å skyve fra seg ubehaget. Hvis du da klarer å være bevisst denne følelsen og lære deg å takle og stå i ubehaget, så vil trengselen etter å gjøre morsommere ting etter hvert gradvis avta, og du vil kjenne mestringsfølelse.

6. Belønn deg selv

Det kan være en dårlig ide å straffe seg selv ved for eksempel ord eller smerte. For eksempel ved å si til seg selv noe slikt som “jeg er så lite effektiv”, eller “jeg er så lei”. Da vil aktiviteten, å studere, kobles opp til noe negativt og får deg til å ville unngå den.

Hvis du derimot  belønner deg selv, kan være alt fra positivt selvsnakk til mat eller drikke, vil hjernen knytte belønning og nytelse til det å studere, og dette vil motivere til videre arbeid.

 

7. Timing: Når på døgnet bør du studere?

Det er viktig å vite når på døgnet du studerer best før å øke produktiviteten din og bekjempe prokrastinering. For de fleste er morgenen og ettermiddagen det beste tidsrommet for å studere. På begynnelsen av en arbeidsdag har du sannsynligvis mer energi og fokus enn på slutten av dagen. Andre derimot foretrekker på ettermiddagen og kvelden. Finn ut hva som funker for deg. Det er både enklere og mer effektivt å studere dersom man er energisk og opplagt.  

8. Motivasjon: Det er lettere når du har et mål

Motivasjonen er et av det viktigste hjelpemiddelet du har mot prokrastinering. Still deg selv spørsmålet hvorfor du ønsker å gjøre det bra. Skriv ned din egen liste med grunner til å studere, og legg listen på lesepulten eller legg den inn på telefonen din. Når du føler deg umotivert, les listen en gang til.

Det er ingen fasit på hva gode motivasjonsfaktorer kan være. Tenk gjerne på hvorfor du begynte på studiet du går og hvilke goder det vil føre med seg i fremtiden. Det er svært individuelt hva som er en students mål og mening med studiet, men det kan eksempelvis være punkter som:

Jeg vil ha god ønonomi. Jeg vil ha en meningsfylt karriere. Jeg vil utvikle meg selv. Jeg vil vite at jeg gjorde mitt beste. Jeg vil ha gode karakterer. Jeg vil lære og forstå. 

Finn ut hva som gir deg motivasjon og bruk det til din fordel hver gang du sliter med å komme igang med lesingen. Det å komme i gang med, enten det er et prosjekt, en oppgave, et mål eller en drøm, kan virke skummelt og vanskelig dersom du ikke følger at du har en grunn for å gjøre det. Det er mye enklere dersom du har mål du vil nå!

Konklusjon

Mange studenter er mestere i prokastinering. Kanskje du prokrastinerer akkurat nå ved å lese dette innlegget. Om du er en prokrastineringsekspert kan du trøste deg med at den også kan føre med seg positive sider. Studenter som er flinke til å prokrastinere rapporterer nemlig om fantastiske fordeler som gullende rene leiligheter og skyhøye rekorder på Candy Crush. Det er jo ikke verst.

Vi håper likevel at du med disse tipsene klarer å bruke lesetiden på annet enn støvsuging. Nøkkelen til å slutte å prokrastinere er å organisere tid og arbeid, og vite hvordan du bruker tankene dine effektivt. Vi håper disse åtte tipsene vil være til nytte for deg!